– Bekkenleddsmertene kan komme av annen sykdom, men det er sjelden.

Har du fortsatt vondt i bekkenleddene seks uker etter fødsel? Da bør du henvises til noen som kan gjøre en grundig undersøkelse for å utelukke andre årsaker til smertene. Kiropraktor og forsker Anne Marie Gausel gir råd om veien videre når bekkenleddsmertene ikke går over.

Tekst: Kathrine Vadøy

For de aller fleste går bekkenleddsmertene fort over etter fødselen. Det har vi gode tall på, ifølge Gausel. Men hvis smertene ikke går over, har det ofte store konsekvenser for livet til kvinnene.

– Det er viktig å lytte til disse kvinnene. Bekkenleddsmerter kan ramme alle, sier Gausel.

– Det er så viktig at de får god nok oppfølging og støtte.

– Behandlingsmetoden er ikke så viktig. Men du skal i alle fall finne noen du føler deg trygg på, og at du føler deg sett og hørt.

– Spesielt siden forskningen viser at det ikke noen behandlingsmetoder som er overlegent bedre enn andre. Personen du møter, kan være det viktigste.

Samtidig mener Gausel at det er lurt å starte hos noen med autorisasjon. Dette kan være en fysioterapeut, manuellterapeut, osteopat, naprapat eller kiropraktor. Behandleren må ha kompetanse og erfaring innen bekkenleddsmerter slik at hen kan gjøre en skikkelig utredning for å utelukke andre ting.

– Hvis smertene ikke er over etter seks uker, bør det ringe en bjelle. Da bør du bli henvist videre til noen som kan se nærmere på hva smertene kommer av, og hvordan du bør følges opp videre.

God magefølelse ved lang erfaring

– Når du kommer til behandlere som har lang erfaring, har de ofte en magefølelse på om de bør sende videre, påpeker Gausel.

– Hvis det oppsto i svangerskapet, så er det ofte svangerskapsrelatert.

– Samtidig kan det som ligger latent i kroppen, dukke opp i et svangerskap eller tiden like etter fødsel, legger hun til.

Gravide har en forhøyet immunaktivering og et svangerskap er som en stresstest for kroppen.

– Det er derfor det er så viktig at man har vært igjennom en god utredning, understreker Gausel.

Hvis man har arvelig revmatisk sykdom i familien, kan man gjerne være oppmerksom på det, ifølge Gausel.

– Ved revmatisk sykdom så er man stiv på morgenen, men denne stivheten varer en del lenger og er mer betydelig enn hos de som har bekkenleddsmerter.

– Behandlere med erfaring, vil ofte fange opp dette. Og hvis man finner dette så er det revmatologisk oppfølging som gjelder, presiserer Gausel.

– Det er også noen andre tilstander som kan forveksles med bekkenleddsmerter. Dette er revmatiske lidelser, artrose, ryggprolaps, endometriose og adenomyose.

Reduserte smerter ved behandling av andre sykdommer

De som har andre tilstander som gir mye og langvarig smerte kan ha fått en sensitivisering. Sensitivering er når langvarig smerte endrer hjernen og gir en økt følsomhet for smerte. Det er ikke det samme som at det «sitter i hodet», men nervesystemet som på en måte overreagerer på smerte. Får man da behandling for andre smertetilstander, kan det hjelpe på bekkenleddsmertene.

– Det er vanskelig å behandle kvinner med bekkenleddsmerter som har andre smertetilstander fordi de har denne sensitiveringen. For eksempel vil kvinner med endometriose oppnå bedre behandlingsresultat for bekkenleddsmerter, dersom de også får redusert smertene knyttet til endometriose.

Anne Marie Gausel er kiropraktor og forsker. Hun jobber i dag i klinikk og er forsker på Stavanger universitetssjukehus og i forskningsstiftelsen Et liv i bevegelse. I tillegg underviser hun på Universitet i Stavanger. Hun forsker på bekkenleddsmerter og har flere studier bak seg. Nå er hun i gang med et større forskningsprosjekt for å undersøke forløpet av bekkenleddsmerter, og hvordan kvinner med bekkenleddsmerter blir møtt i primærhelsetjenesten.

Anne Marie Gausel Kiropraktor, PhD

Mangel på system og retningslinjer

– Jeg savner et system. Det er derfor vi gjør denne studien nå for å vise at det er mangelfullt.

Studien Gausel refererer til – som nevnt først i artikkelen, skal følge kvinner gjennom svangerskapet og inntil to år etter fødsel.

– De skal følges opp med ukentlige SMSer og spørreskjema på utvalgte tidspunkter. Da får vi kartlagt hvilken type informasjon, råd og veiledning kvinnene får. Om de blir henvist eller oppsøker behandling, hva slags behandling de får og kostnader knyttet til eventuell behandling.

Det er på systemnivå det må gjøres noe, mener Gausel. I dag er det mangel på tydelige retningslinjer og et system for oppfølging av kvinner med bekkenleddsmerter.

– Informasjonen der ute må være lik. Slik at kvinnene ikke opplever å få motstridende informasjon. Og så må tilbudet gis til alle. Ikke bare til de som har råd til å betale for behandling.  

Falske positive funn

Du kan ta MR, røntgen og blodprøver for å utelukke annen sykdom som revmatiske sykdommer, artrose, ryggprolaps, endometriose og adenomyose, ifølge Gausel.

– Men ved slike sykdommer, er det andre tegn som er til stede som gir behandleren en pekepinn på at det kan være noe annet enn bekkenleddsmerter, understreker hun.

– Det kan være betryggende å få svar på at det ikke er noe annet, men det å ta MR gir mange falske positive funn. Det betyr at det kan vise mange funn som ikke er årsak til smertene. Tar vi MR ett år etter fødsel, finner vi forandringer i bekkenleddene hos mange kvinner. Også hos de som ikke har symptomer.  

Bekkenleddsmerter oppleves ulikt

– Det kan være veldig forskjellig hvordan kvinner opplever bekkenleddsmerter, forteller Gausel.

Forskning har vist at smerter i bekkenleddet, på mange måter er verre enn ryggsmerter. De med ryggsmerter kan ofte bli bedre i og etter aktivitet, men mange med bekkenleddsmerter kan bli verre.

– De med bekkenleddsmerter har ofte mer vondt og mindre funksjon enn de med ryggsmerter.

– Og noe av det som også gjør det så vanskelig, er at bekkenet er med i alt du gjør av bevegelse og aktivitet.

– Men ved bekkenleddsmerter skal du kunne finne en stilling som gjør det bedre, påpeker hun.

Vi vet for lite 

Det er generelt forsket lite på bekkenleddsmerter. Det betyr at vi ikke vet hvorfor noen får bekkenleddsmerter og andre ikke. Vi vet ikke helt hva som gjør vondt heller. Og ikke har vi støtte for at en behandling eller en trening er bedre enn en annen.

– Men vi vet at bekkenleddsmerter er multifaktorielt. Det vil si at vi vet at det ikke bare er én årsak til smertene, sier Gausel.

Så må det forskes mer, ifølge Gausel. Det meste vi har av forskning, er på det man kaller det biomekaniske. Altså hvordan bekkenleddene er bygget opp med leddflater, leddbånd og muskulatur, og funksjonen av disse.

– Det finnes lite forskning som har sett på psykososiale faktorer. Det vil si stress, søvn, angst, depresjon, men også sosiale forhold som arbeidstrivsel og arbeidsbelastning.

Ifølge Gausel har det kommet flere studier som viser at kognitiv funksjonsterapi har god effekt på ryggsmerter. Men slike studier mangler på bekkenleddsmerter.

Avsluttende råd på veien

– Ett av de beste rådene jeg kan gi, er å finne den ene behandleren som du kan kjenne du er trygg på, stoler på og som har kompetanse. En som lytter til deg og ser deg. Som følger deg i et forløp der du opplever motgang og medgang. Men til syvende og sist så går dere veien til bedring.

Vil du vite mer om bekkenleddsmerter? Landsforeningen kvinnelig bekkenleddhelse en egen podkast. Lytt inn:

Denne nettsiden bruker cookies. Ved å gå inn på denne siden aksepterer du vår bruk av cookies.  Du kan lese vår personvernerklæring her...

Skroll til toppen