Er du helsepersonell, er LKB takknemlig for at du tar deg tid til å forstå mer om hva og hvilke utfordringer bekkenleddsmerter gir den enkelte som rammes. Er du som leser fødekvinne eller pårørende, så har vi samlet råd og innspill som kan være nyttige for deg i møte med helsepersonell. Slik kan du bli tryggere i møte ved helsevesenet, samt at du kan henvise de til denne siden for mer informasjon om det skulle være nødvendig. 

Pasienten trenger kunnskapsbasert individuelt tilpasset behandling, anerkjennelse og respekt. Bekkenleddsmerter går over for de fleste, men kan gi store smerter og funksjonsutfordringer for de som rammes. Kunnskapsbasert behandling bygger faglige avgjørelser på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukernes ønsker og behov. Helsepersonell skal istandsette pasienten til å kunne ta valg som er til det beste for seg selv. Lytt gjerne til podkasten «Knute i kroppen» der Britt Stuge er gjest for mer fakta om bekkenleddsmerter.

De kliniske teste som er mest brukt for å diagnostisere bekkenleddsmerter er posterior pelvic pain provocation test (p4) og active straight leg raise (ASLR) test. Du kan lese mer om dette på helsenorge.no og i «Veileder i fødselshjelp» fra Norsk Gynekologisk forening. Bekkenleddsmerter vises ikke på røntgen, CT eller MR. God kunnskap er avgjørende for at du kan gi pasienten riktig hjelp

Individuell oppfølging og tilrettelegging er sentralt. Øvelser for bevisstgjøring, bevegelse og kontroll av bekkenet er viktigste trening. Behandlingen må være kunnskapsbasert og tilpasset hver enkelt pasient, det kan være forskjellige faktorer som forårsaker og opprettholder smertene hos de forskjellige pasientene og ikke minst kan de respondere ulikt på tiltakene. Små justeringer på hvordan man står og går, kan lette smertene. Kroppen tåler aktivitet bedre om en tar pauser i gode hvilestillinger. Veksle mellom aktivitet og hvile, kan avlaste og lette smertene. 
I dialog med pasienten er det viktig å påpeke at ingen bruker kroppen feil med vilje, smertene påvirker kroppsbruken og dette skjer på refleks.
Husk at øvelser og trening ikke skal fremprovoserer mer smerter. Smerten kan forverres av redsel, lite aktivitet, ugunstig aktivitet og for mye fysisk aktivitet. Kunnskap gir muligheter for å fri seg fra bevegelsesangst og negative tanker.   Vær nysgjerrig sammen med pasienten slik er det er mulig å bruke kroppen mer hensiktsmessig og hindre eskalering av smerter. Ikke alle kan bli helt symptomfrie, de fleste kan bli bedre med riktig behandling.   I våre informasjonsfilmer finner du konkrete råd for å bruke kroppen slik at du får minst mulig smerter og best mulig livskvalitet. 

Å ta hensyn til smertene er forebyggende. «Smerte er kroppens varsellampe. Akutt smerte er et livsnødvendig varsel om at noe er galt. Forskning viser at den akutte smerten må tas langt mer på alvor for å forhindre kronisk smerte». Dette er uttalelser fra smerteklinikken på OUS. Smerte er en individuell opplevelse, den kan ikke overprøves. Å anerkjenne at smerten er reell, samtidig som en gir individuell kunnskap, bidrar til at de kan være så trygge som mulig i egen livssituasjon. Lytt gjerne til vår podkastepisode om smerter, med professor og smerteoverlege Audun Stubhaug, OUS. Der er det mye god informasjon som er nyttig for helsepersonell og pasienter. 

Livet med smerter er utfordrende, pasientene savner fysisk aktivitet og sosialt liv. Mange opplever å bli bagatellisert, mistrodd, mistenkeliggjort og stigmatisert, dette er det viktig å ta hensyn til i møte med pasienten. Studier har vist at bekkenleddsmerter kan forårsake større problemer i hverdagen enn ryggsmerter. Overgangen fra å være frisk og rask inn i den delen av livet en tror skal bli det lykkeligste, til å bli satt ut av smerter er stor og krevende, de mister egen identitet. Det er viktig å adressere og respektere, samtidig som det er fint med veiledning for veien videre. Podkasten med Jeanette Røseth om livssorg kan anbefales. Den finner du her. 
Det er lettere å tenke positivt om en får anerkjennelse for utfordringene. Mange opplever det vanskelig å spørre om hjelp og å «ta plass», helsepersonell er sentrale for å støtte dem i å tilrettelegge egen hverdagen. Kunnskap og hjelp er sentralt for å leve best mulig hver dag, på tross av bekkenleddsmerter.  

Se hele mennesket – ingen er bare sine bekkenleddsmerter. Hvordan pasienten møtes og hva helsepersonell formidler, påvirker hvordan de håndterer smerter og egen livssituasjon. Bekkenleddsmerter påvirker hele hverdagen, og flere utfordringer kan oppstå samtidig. Derfor er det viktig at helsepersonell ser personen bak pasienten og tenker tverrfaglig.
Smerte og funksjonsproblemer kan føre til stress, og folk reagerer ulikt. Noen blir redde og inaktive, mens andre fornekter smerten og presser seg selv. Begge trenger trygghet og tilpasset kunnskap, for eksempel om hvordan aktivitet kan påvirke smertene.
Pasienten er ekspert på egne plager, mens helsepersonell er ekspert på å tolke symptomene. Bekkenleddsmerter bør ikke kalles «bekkenløsning», da bekkenet er stabilt. Vi anbefaler å bruke «langvarige» smerter i stedet for «kroniske». Riktig behandling og justering av tiltak er viktig, og en smertedagbok kan hjelpe pasienten med å forstå reaksjoner på behandling.
Pasienten bør støttes i å stole på seg selv, sette grenser og prioritere egenomsorg. Individuell dialog og behandling er viktig for å styrke håpet og gjøre pasienten i stand til å ta kloke valg i eget liv.

Kunnskap om at kroppen tåler aktivitet bedre om en tar pauser i gode hvilestillinger er sentralt. Å veksle mellom aktivitet og hvile, kan avlaste og lette smertene. Teknikker for avspenning og pusteøvelser kan redusere smerter og stress. Ingen kan ikke hvile seg frisk, men god hvile gjør at en tåler aktivitet bedre.   

Podkasten «Knute i kroppen» har flere informative episoder om å det å leve sitt beste liv på tross av bekkenleddsmertene. Podkasten ligger her. Episodene gir verdifull kunnskap og tips for den som rammes og helsepersonell, den anbefales også for pårørende. 

Tilrettelegging er nyttig for de som opplever bekkenleddsmerter. Det kan være alt fra det å lære seg gode hvilestillinger med puter eller annet til å avlaste i posisjonene. Det kan også være å ha enkle hjelpemidler i hjemmet, som for eksempel en stol på kjøkkenet når de lager mat, trykkavlastende puter. For noen kan krykker avlaste, eller bruk av bekkenbelte ved behov. Les om tilrettelegging her og praktiske tips her.

De fleste blir bedre, men noen få vil ha tilbakevendende eller langvarige bekkenleddsmerter. Riktig behandling kan hjelpe mange til å bli bedre. Det er viktig å tilpasse behandlingen etter den enkeltes situasjon, for eksempel ved å kommunisere forskjellig med en gravid som opplever smerter for første gang, sammenlignet med noen med vedvarende smerter. Uansett er det viktig å gi næring til håpet.