fbpx

For helsepersonell om bekkenleddsmerter

Mer kunnskap og forskning for deg som søker kunnskap om bekkenleddsmerter

Så spennende at du søker mer informasjon om bekkenleddsmerter. Er du helsepersonell, er LKB takknemlig for at du tar deg tid til å forstå mer om hva og hvilke utfordringer bekkenleddsmerter gir den enkelte som rammes.  
Er du som leser fødekvinne eller pårørende, så har vi samlet råd og innspill som kan være nyttige for deg i møte med helsepersonell. Slik kan du bli tryggere i møte ved helsevesenet, samt at du kan henvise de til denne siden for mer informasjon om det skulle være nødvendig. 

Hva er bekkenleddsmerter? 

Bekkenleddsmerter er vanlig og kan gi store smerter og funksjonsnedsettelse. Vi vet ikke hvorfor smertene oppstår. Ca. hver femte gravide opplever bekkenleddsmerter om lag en fjerdedel av disse opplever langvarige bekkenleddsmerter. 
Du kan lese mer konkret om hva bekkenleddsmerter er her, vi snakker om svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter.
Les en samfunnsøkonomisk beregning rundt omfang og utbredelse av svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter: Work disability caused by pregnancy-related pelvic girdle pain: prevalence and economic burden   

Hva trenger de som rammes av bekkenleddsmerter? 

Det pasienten trenger er kunnskapsbasert individuelt tilpasset behandling. Pasienten trenger og fortjener anerkjennelse og respekt. Bekkenleddsmerter går over for de fleste, men kan gi store smerter og funksjonsutfordringer for de som rammes. Kunnskapsbasert behandling bygger faglige avgjørelser på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukernes ønsker og behov. Helsepersonell skal istandsette pasienten til å kunne ta valg som er til det beste for seg selv. Lytt gjerne til podkasten «Knute i kroppen» der Britt Stuge er gjest for mer fakta om bekkenleddsmerter.

Bekkenleddsmerter og diagnostisering 

Når du skal utrede bekkenleddsmerter, er det nyttig at du har god kunnskap. Bekkenleddsmerter vil ikke synes på et røntgenbilde, CT eller MR. Det må derfor gjøres tester for å identifisere bekkenleddsmerter. Disse testene kalles posterior pelvic pain provocation test (p4) og active straight leg raise (ASLR) test.  
Du kan lese mer om dette på helsenorge.no og i «Veileder i fødselshjelp» fra Norsk Gynekologisk forening. 

Behandling og råd om fysisk aktivitet for bedre bekkenleddhelse 

Individuell oppfølging og tilrettelegging er sentralt. Øvelser for bevisstgjøring, bevegelse og kontroll av bekkenet er viktigste trening. Behandlingen må være kunnskapsbasert og tilpasset hver enkelt pasient, det kan være forskjellige faktorer som forårsaker og opprettholder smertene hos de forskjellige pasientene og ikke minst kan de respondere ulikt på tiltakene. Små justeringer på hvordan man står og går, kan lette smertene. Kroppen tåler aktivitet bedre om en tar pauser i gode hvilestillinger. Veksle mellom aktivitet og hvile, kan avlaste og lette smertene. 
I dialog med pasienten er det viktig å påpeke at ingen bruker kroppen feil med vilje, det er smertene som påvirker, på samme måte som vi alle beveger oss annerledes om vi går på speilblank is, kroppen kommer i beredskap. Husk at øvelser og trening ikke skal fremprovoserer mer smerter. Smerten kan forverres av redsel, lite aktivitet, ugunstig aktivitet og for mye fysisk aktivitet.

Som et hjelpemiddel for veiledning i hensiktsmessig bevegelse har LKB i samarbeid med Kvinnehelsegruppa i Norsk Fysioterapiforbund laget en serie korte filmer som kan brukes av helsepersonell og pasientene selv. 
Temaene i filmene er gåteknikker, bruk av krykker, ståteknikker, sitteteknikker, gode hvilestillinger og trene med bekkenleddsmerter.

Kunnskap gir muligheter for å fri seg fra bevegelsesangst og negative tanker.   Vær nysgjerrig sammen med pasienten slik er det er mulig å bruke kroppen mer hensiktsmessig og hindre eskalering av smerter. Ikke alle kan bli helt symptomfrie, de fleste kan bli bedre med riktig behandling.   I våre informasjonsfilmer finner du konkrete råd for å bruke kroppen slik at du får minst mulig smerter og best mulig livskvalitet. 

Smerter

Å ta hensyn til smertene er forebyggende. «Smerte er kroppens varsellampe. Akutt smerte er et livsnødvendig varsel om at noe er galt. Forskning viser at den akutte smerten må tas langt mer på alvor for å forhindre kronisk smerte». Dette er uttalelser fra smerteklinikken på OUS. Smerte er en individuell opplevelse, den kan ikke overprøves. Å anerkjenne at smerten er reell. Samtidig som en gir individuell kunnskap, bidrar til at de kan være så trygge som mulig i egen livssituasjon. Lytt gjerne til vår podkastepisode om smerter, med professor og smerteoverlege Audun Stubhaug, OUS. Der er det mye god informasjon som er nyttig for helsepersonell og pasienter. 

Sykdomsbyrde

Livet med smerter er utfordrende, pasientene savner fysisk aktivitet og sosialt liv. Mange opplever å bli bagatellisert, mistrodd, mistenkeliggjort og stigmatisert, dette er det viktig å ta hensyn til i møte med pasienten. Studier har vist at bekkenleddsmerter kan forårsake større problemer i hverdagen enn ryggsmerter. Overgangen fra å være frisk og rask inn i den delen av livet en tror skal bli det lykkeligste, til å bli satt ut av smerter er stor og krevende. Det å oppleve å bli rammet av bekkenleddsmerter, kan gi fødekvinnen en livssorg. Smerter og funksjonsutfordringer gjør at de mister egen identitet. Det er viktig å adressere og respektere, samtidig som det er fint med veiledning for veien videre. Podkasten med Jeanette Røseth om livssorg kan anbefales. Den finner du her. 
Det er lettere å tenke positivt om en får anerkjennelse for utfordringene. Mange opplever det vanskelig å spørre om hjelp og å «ta plass», helsepersonell er sentrale for å støtte dem i å tilrettelegge egen hverdagen. Kunnskap og hjelp er sentralt for å leve best mulig hver dag, på tross av bekkenleddsmerter.  

Helsepersonells rolle 

Se hele mennesket- ingen er bare sine bekkenleddsmerter. Hvordan de med bekkenleddsmerter blir møtt og hva helsepersonell formidler av kunnskap, påvirker hvordan pasienten forholder seg til egne smerter og utfordringer og dermed også enkeltpersoners livskvalitet og samfunnsøkonomien.
Det er viktig å tenke på at det at det å rammes av bekkenleddsmerter, vil påvirke hele hverdagen til pasienten. Det kan oppstå flere utfordringer i livet samtidig, totalbelastningen i livet av avgjørende. Derfor er det viktig at helsepersonell tenker tverrfaglig og ser personen bak pasienten. 
Smerter og funksjonsutfordringer er stress for kroppen, vi mennesker takler stress forskjellig. Noen blir usikre og redde, andre fornekter smerter og står på som en «bulldoser». En som blir redd smerten kan bli unødig inaktiv og en som fornekter smerten og står på, kan risikere å fremprovosere mer smerter. Begge trenger kunnskap og trygghet, men det bør tilrettelegges slik at det blir nyttig i den aktuelle livssituasjonen. En «bulldoser» trenger kanskje kunnskap om at smertene kan forverres og opprettholdes om en ikke justerer aktivitet og setter av tid til restitusjon, mens en som blir bekymret og redd trenger kunnskap om at bekkenleddet er solid og ikke kan ødelegges av aktivitet.  
Husk at pasienten er ekspert på opplevelsen av plagene og du som helsepersonell er ekspert på tolkningen av symptomene.
Tidligere ble bekkenleddsmerter omtalt som bekkenløsning, det har vi gått bort fra. Bekkenet er ikke løst slik ordet indikerer, men tvert om et solid og robust ledd med lite bevegelse. Vi anbefaler også å bruke ordet langvarig istedenfor kronisk om bekkenleddsmerter. For de aller fleste går det over, med tiden til hjelp og riktig behandling. Pasienten trenger at helsepersonell løpende er med å vurdere responsen på tiltakene, så ikke pasienter fortsette med tiltak som forverrer eller opprettholder plagene. Å skrive smertedagbok kan være et godt hjelpemiddel for mange, at pasienten noterer hvordan kroppen reagerer på behandlingen ikke bare underveis, men også om kvelden og neste dag. På den måten kan tiltak justeres, pasienten kan få hjelp og veiledning til å tilpasse aktiviteter og å strukturere hverdagen.
De som rammes må få støtte i å stole på seg selv, så de kan bli selvstendige og sette grenser i eget liv. Ordvalg og individuell tilpasset dialog og behandling er viktig for å gi næring til håpet og legge til rette for å gi pasienten kunnskap og ballast til å prioritere egenomsorg og gjøre kloke valg i eget liv  

Verdt å vite: 

  • Elastisk bekkenbelte lindrer smerte og øker funksjonsevne for mange.  
  • Amming kan forebygge langvarige bekkenleddsmerter 
  • Hormonell prevensjon øker IKKE risikoen for bekkenleddsmerter 
  • Mange kan ha nytte av å få løsnet på muskulatur og leddstrukturer som har blitt belastet feil eller for mye. 
  • Gravide med bekkenleddsmerter anbefales vaginal fødsel. 
  • Hjelpemidler kan gi større frihet og bedre livskvalitet  
  • Søvn er viktig for å hindre smerter å eskalere, hjelp med gode søvnrutiner for både mor og barn er nyttig.  
  • Teknikker for avspenning og gode pusteøvelser kan redusere smerter og stress. 
  • Gode hvilestillinger er viktig, hvile før en får vondt.  

Restitusjon  

Kunnskap om at kroppen tåler aktivitet bedre om en tar pauser i gode hvilestillinger er sentralt. Å veksle mellom aktivitet og hvile, kan avlaste og lette smertene. Teknikker for avspenning og pusteøvelser kan redusere smerter og stress. Ingen kan ikke hvile seg frisk, men god hvile gjør at en tåler aktivitet bedre.   

Podkasten «Knute i kroppen» har flere informative episoder om å det å leve sitt beste liv på tross av bekkenleddsmertene. Podkasten ligger her. Episodene gir verdifull kunnskap og tips for den som rammes og helsepersonell, den anbefales også for pårørende. 

Muligheter når tilrettelegging, aktivitet og kognitive teknikker ikke er nok 

Tilrettelegging er nyttig for de som opplever bekkenleddsmerter. Det kan være alt fra det å lære seg gode hvilestillinger med puter eller annet til å avlaste i posisjonene. Det kan også være å ha enkle hjelpemidler i hjemmet, som for eksempel en stol på kjøkkenet når de lager mat, trykkavlastende puter. For noen kan krykker avlaste, eller bruk av bekkenbelte ved behov. Les om tilrettelegging her og praktiske tips her.

Varighet og tilbakefall – hvordan forholde seg 

De aller fleste blir bra, men ikke alle kan bli helt symptomfrie. Noen vil oppleve at smertene kan komme tilbake av og til andre opplever at bekkenleddsmertene blir langvarige.  De fleste kan bli bedre med riktig behandling. Det er lurt å forholde seg til den enkelte og situasjonen de er i. Det bør være en forskjell i kommunikasjon med en som er gravid og opplever bekkenleddsmerter for første gang, og dersom du møter en som har gjennomgått et eller flere svangerskap og har vedvarende smerter. Uansett er det viktig å gi næring til håpet. 

Landsforeningen kvinnelig bekkenleddhelse (LKB) har kunnskapsbasert og målrettet informasjon til de som opplever bekkenleddsmerter 

  • LKB ønsker å gi kunnskap og felleskap.  
  • LKB fokuserer på forebygging, mestring, samhold og livsglede!  
  • LKB ønsker at de med bekkenleddsmerter skal møtes med anerkjennelse av kompetente fagfolk. At de skal få riktig hjelp til rett tid.  
  • LKB allierer seg med dyktige fagpersoner og fagmiljøer. 
  • LKB lokallag har mange flotte medlemstilbud, yoga, varmtvannstrening og kurs og foredrag med fagkunnskap og mestringsstrategier.  
  • LKB har vært med å lage en flott informasjonsfilmer om bekkenleddsmerter, sammen med Oslo universitetssykehus, Folkehelseinstituttet og Norges Fysioterapiforbund.  
  • LKB har en samtaletjeneste: Det hjelper å snakke med andre i lignende livssituasjon.  
  • LKB har lokallag eller kontaktperson i alle fylker

Hva vi gjerne skulle visst mer om  

LKB samarbeider tett med fagmiljøene og vi stimulerer til økt fokus på bekkenleddsmerter. Vi heier også på økt forskning på området. Vi vet i dag for lite om bekkenleddsmerter, hvorfor noen rammes og hva vi kan gjøre for å avhjelpe så den enkelte ikke må stå i lange smerteforløp. 
Derfor ønsker vi oss mer forskning på bekkenleddsmerter og hvordan det rammer den enkelte i det lange løp.  

Lenker til ressurser 

Nyttig å vite 

Fysioterapiforbundet og kiropraktorforbundet arrangerer egne kurs om bekkenleddsmerter.   

LKB bidrar gjerne på kurs, konferanser og med brukermedvirkning. LKB har flere erfarne og kursede brukermedvirkere, de bidrar gjerne på systemnivå, i fagutvikling og i forskning.
Kontakt fagkoordinator@lkb.no Les omtale av tidligere foredrag/kurs her  

Her kan du lese mer nyttig om bekkenleddsmerter:  
Litt tall muskelskjelett generelt

(tall fra REMUS rapporten)

  • Over en million nordmenn har muskel- og skjelettplager. 
  • Muskel og skjeletthelse koster 255 milliarder per år. Dette består av følgende: behandlingskostnader 18 mrd., tapt verdiskapning 71 mrd. og helsetap 167 mrd. 
  • 255 milliarder kroner er mer enn det Staten Norge AS bruker på høyere utdanning og fagskoler, forsvaret og regionale helseforetak til sammen. 
  • Samfunnskostnadene for muskel og skjelett er 35 milliarder kroner mer enn for kreft, og nesten fire ganger større enn fedme. 
  • 27 % kvinner og 18 % menn hadde i 2012 muskel- og skjelettplager med varighet over 6 måneder. 
  • 28 % av alle mottakere av uføretrygd er relatert til muskel- og skjeletthelse 
  • 40 % av alt legemeldt sykefravær skyldes utfordringer med muskel- og skjeletthelse 
  • 167 døde i 2016 av muskelskjelett 
Referanser/kilder:
  • Bjelland EK, Stuge B, Engdahl B, Eberhard-Gran M. The effect of emotional distress on persistent pelvic girdle pain after delivery: a longitudinal population study [Internett]. BJOG. 2013; 120(1): 32-40. [hentet 2020-12-01]. Tilgjengelig fra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23107369
  • Bjelland EK, Stuge B, Vangen S, Stray-Pedersen B, Eberhard-Gran M. Mode of delivery and persistence of pelvic girdle syndrome 6 months postpartum [Internett]. Am J Obstet Gynecol. 2013 Apr;208(4):298.e1-7. doi: 10.1016/j.ajog.2012.12.002. Epub 2012 Dec 5.Am J Obstet Gynecol. 2013. PMID: 23220506 [hentet 2020-12-01]. Tilgjengelig fra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23220506
  • Gutke A, Boissonnault J, Brook G, Stuge B. The Severity and Impact of Pelvic Girdle Pain and Low-Back Pain in Pregnancy: A Multinational Study [Internett]. J Womens Health (Larchmt). 2018 Apr;27(4):510-517. doi: 10.1089/jwh.2017.6342. Epub 2017 Aug 23.J Womens Health (Larchmt). 2018. PMID: 28832267 [hentet 2020-12-01]. Tilgjengelig fra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28832267
  • Robinson HS, Mengshoel AM, Bjelland EK, Vøllestad NK. Pelvic girdle pain, clinical tests and disability in late pregnancy [Internett]. Man Ther. 2010; 15(3): 280-5. [hentet 2020-12-01]. Tilgjengelig fra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/20117040
  • Stuge B, Mørkved S, Pettersen S, Sanda B. Bekkenleddsmerter [Internett] i Veileder i fødselshjelp fra Norsk Gynekologisk forening, 15. februar 2020 [hentet 2020-12-01]. Tilgjengelig fra: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/veileder-i-fodselshjelp/bekkenleddssmerter
  • Stuge B. Diagnosis and treatment of pelvic girdle pain [Internett]. Tidsskr Nor Laegeforen. 2010 Nov 4;130(21):2141-5. Norwegian. doi: 10.4045/tidsskr.09.0702. PMID: 21052118. [hentet 2020-12-01]. Tilgjengelig fra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21052118
  • Stuge B. Diagnostikk og behandling av bekkenleddsplager [Internett]. Tidsskr Nor Legeforen utgave 21, 4. november 2010; 130: 2141. doi: 10.4045/tidsskr.09.0702 [hentet 2020-12-01]. Tilgjengelig fra: https://tidsskriftet.no/2010/11/oversiktsartikkel/diagnostikk-og-behandling-av-bekkenleddsplager
  • Stuge B. Evidence of stabilizing exercises for low back- and pelvic girdle pain - a critical review [Internett]. Braz J Phys Ther. 2019 Mar-Apr;23(2):181-186. doi: 10.1016/j.bjpt.2018.11.006. Epub 2018 Nov 17. PMID: 30471967; PMCID: PMC6428920 [hentet 2020-12-01]. Tilgjengelig fra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30471967
  • Vleeming A, Albert HB, Ostgaard HC, Sturesson B, Stuge B. European guidelines for the diagnosis and treatment of pelvic girdle pain [Internett]. Eur Spine J. 2008 Jun;17(6):794-819. doi: 10.1007/s00586-008-0602-4. Epub 2008 Feb 8. PMID: 18259783; PMCID: PMC2518998 [hentet 2020-12-01]. Tilgjengelig fra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18259783
  • Busch V, Magerl W, Kern U, Haas J, Hajak G, Eichhammer P, 2012. The effect of deep and slow breathing on pain perception, autonomic activity, and mood processing - An experimental study. Pain Medicine. 13:215–228. doi:10.1111/j.1526-4637.2011.01243.x
  • Chalaye P, Goffaux P, Lafrenaye S, Marchand S, 2009. Respiratory effects on experimental heat pain and cardiac activity. Pain Medicine. 10:1334–1340. doi:10.1111/j.1526-4637.2009.00681.x
  • Emerich Gordon K, Reed O, 2020. The role of the pelvic floor in respiration: A multidisciplinary literature review. Journal of Voice. 34:243–249. doi:10.1016/j.jvoice.2018.09.024
  • Gerritsen RJ, Band GP, 2018. Breath of life: the respiratory vagal stimulation model of contemplative activity. Frontiers in Human Neuroscience. 12:397. doi:10.3389/fnhum.2018.00397
  • Jerath R, Beveridge C, Barnes VA, 2019. Self-regulation of breathing as an adjunctive treatment of insomnia.Frontiers in Psychiatry. 9:780. doi:10.3389/fpsyt.2018.00780
  • Russo MA, Santarelli DM, and O’Rourke D, 2017. The physiological effects of slow breathing in the healthy human.Breathe. 13:298–309. doi:10.1183/20734735.009817
  • Living with pelvic girdle pain in pregnancy amongst Australian women: A qualitative study Dragana Ceprnja. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30012793/ 
  • Perceived cause of pelvic girdle pain by primiparae and the influence of healthcare providers Esther van Benten, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35839702/
  • Respiratory Effects on Experimental Heat Pain and Cardiac Activity, https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1526-4637.2009.00681.x
  • Respiratory Rhythm, Autonomic Modulation, and the Spectrum of Emotions: The Future of Emotion Recognition and Modulation, https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7457013/
  • Breath of Life: The Respiratory Vagal Stimulation Model of Contemplative Activity, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30356789/
  • The effect of deep and slow breathing on pain perception, autonomic activity, and mood processing--an experimental study, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21939499/

Ønsker du å kontakte LKB, finner du kontaktinformasjon her.

Denne nettsiden bruker cookies. Ved å gå inn på denne siden aksepterer du vår bruk av cookies.  Du kan lese vår personvernerklæring her...

Skroll til toppen